onsdag 27. april 2011

Old Spice

Jeg kjøpte meg sånn lilla shampo som skal ta bort gulskjæret i håret, så nå lukter jeg sånn her:

GAMMELT.


Jeg, Pinja og Susanne dro på Ihop i morges, sammen med vertsmora og broren deres. Der bestilte jeg meg den "retten" de hadde som inneholdt minst kalorier. Flinke meg. Fikk skikkelig følelsen av norsk mat - et lite øyeblikk. Frokosten bestod nemlig av amerikanske vafler med jordbær på, også eggerøre og bacon. Det var akkurat den der vaffel- og jordbærbiten som vekket gode matminner. Apropos mat... Visste dere at jeg ikke har spist sjømat siden jeg forlot Norge? I'm in Heaven! Neida, jeg merker faktisk at det skal bli godt med litt fisk når jeg kommer tilbake. Men det nytte ikke å overdrive, mamma. SÅ lysten på havets ulumskheter er jeg ikke. Jeg må innrømme at jeg i forrige uke spiste min første reke, ever! Den var frityrstekt da, så den telles kanksje ikke? Welcome to America - The country where healthy food is made unhealthy.

Wææ! Sjekk øya! Ser jo ut som... Nei, jeg vet ikke hva jeg ser ut som, men jeg ville ikke møtt på meg selv i mørk bakgate.

I de to klassene jeg hadde i dag fikk jeg så voldsomt vondt i hodet. Klarte nesten ikke å konsentrere meg da det nærmet seg slutten på dagen. Jeg kom hjem og satte meg foran PCen, men det ble bare verre og verre. Jeg tok to paraceter, men nei, ingen forbedring... Til slutt måtte jeg bare legge fra meg dataen og prøve å sove. Det var lettere tenkt enn gjort, skal jeg si dere. Der lå jeg altså, i fosterstillingog syntes synd på meg selv. Det er i sånne stunder man savner mammaen sin. Det føltes som om hodet skulle eksplodere, og kvalm ble jeg også. Jeg måtte bare gå på badet og legge meg litt foran doskåla (!), for det var like før jeg kasta opp. Dere vet når munnen produserer ekstra spytt rett før man kaster opp? Sånn var det. Heldigvis skjedde ikke det, så jeg gikk tilbake til senga, og til slutt sovna jeg endelig. Våkna klokka 7, og da var det for sent for trening. Satser på en ny og bedre dag i morgen, for den skal jeg tilbringe hjemme.

-Birgit

Ingen kommentarer: