Før vi begynner: se mitt nye smykke!Men uansett, LØRDAG:
Jeg hadde jo min første work hall som kostymer (er ikke sikker på om det er et ord engang, men dere skjønner hva jeg mener), men har ennå ikke fått tilbake skissene mine. Det eneste jeg kunne gjøre på den fronter var derfor å se gjennom ferdige plagg for å finne ut om det var noe der jeg kunne bruke. Fant to plagg, så en liten begynnelse var det i det minste. Og så var det jo så mange andre folk der som sydde og styrte. Noen trengte hjelp med symaskinen og da trådde (?) jeg til. Hadde aldri brukt disse maskinene før, men tror dere jaggu meg ikke at kunne både sy og spole. Alle kunst- og håndverkstimene har virkelig payd off. Var så stolt av meg selv. Så en stor takk til alle som opp igjennom årene har prøvd å lære meg å sy (inkludert deg, mamma)Det funka! Nå ser hele oppdraget litt lysere ut.
Etterpå dro jeg, vertsmor og vertsfar og Kelsey på møbelshopping. Kevin trengte nytt skrivebord på kontoret så da farta vi litt rundt. Jeg gikk fra sofa til sofa for å prøve comforten. Det er vanligvis det jeg gjør når vi er på sånne steder. Har ikke så mye interesse der, med mindre vi handler til meg. Mamma og pappa vet hva jeg snaker om.
På kvelden dro vi i kirka (etter å ha skypet med Henrik, som btw var veldig koselig). Vi hadde ikke vært der på over en måned, og det har jeg faktisk savna. Dere aner ikke for fin opplevelse det er. Hadde aldri trodd jeg skulle si dette, men det er faktisk noe av det beste her borte. Vet ikke om noen av dere har hørt om Ed Young, men han er presten og er veldig kjent rundt om i USA. Vet ikke hvordan det er i Norge.
Jeg hadde jo min første work hall som kostymer (er ikke sikker på om det er et ord engang, men dere skjønner hva jeg mener), men har ennå ikke fått tilbake skissene mine. Det eneste jeg kunne gjøre på den fronter var derfor å se gjennom ferdige plagg for å finne ut om det var noe der jeg kunne bruke. Fant to plagg, så en liten begynnelse var det i det minste. Og så var det jo så mange andre folk der som sydde og styrte. Noen trengte hjelp med symaskinen og da trådde (?) jeg til. Hadde aldri brukt disse maskinene før, men tror dere jaggu meg ikke at kunne både sy og spole. Alle kunst- og håndverkstimene har virkelig payd off. Var så stolt av meg selv. Så en stor takk til alle som opp igjennom årene har prøvd å lære meg å sy (inkludert deg, mamma)Det funka! Nå ser hele oppdraget litt lysere ut.
Etterpå dro jeg, vertsmor og vertsfar og Kelsey på møbelshopping. Kevin trengte nytt skrivebord på kontoret så da farta vi litt rundt. Jeg gikk fra sofa til sofa for å prøve comforten. Det er vanligvis det jeg gjør når vi er på sånne steder. Har ikke så mye interesse der, med mindre vi handler til meg. Mamma og pappa vet hva jeg snaker om.
På kvelden dro vi i kirka (etter å ha skypet med Henrik, som btw var veldig koselig). Vi hadde ikke vært der på over en måned, og det har jeg faktisk savna. Dere aner ikke for fin opplevelse det er. Hadde aldri trodd jeg skulle si dette, men det er faktisk noe av det beste her borte. Vet ikke om noen av dere har hørt om Ed Young, men han er presten og er veldig kjent rundt om i USA. Vet ikke hvordan det er i Norge.
Levende kalkuner i kirka. Utrolig nok var de der både før OG etter tjenesten.Og så sovna jeg av... Dere vet resten.
SØNDAG:
Skypet med Martine og Marte. Herlig å høre de "vakre" stemmene deres igjen. Miss you!
Så var det kjøretime igjen. Den gikk bra. Etter det kom Catarina med oss hjem igjen. Vi har sett på TV og spist. Rolig søndag. Det er sånn det skal være!
I morgen er det en slags Thanksgiving dinner i teateravdelinga. Da inviteres alle elevene og deres familier til å nyte et thanksgiving meal, og så skal vi se varsitygruppas nye teaterstykke. Det heter "The Women of Lockerbie", og skal visst være veldig trist. Gleder meg til dette opplegget. God mat og teater. Fistpump!
-Birgit
SØNDAG:
Skypet med Martine og Marte. Herlig å høre de "vakre" stemmene deres igjen. Miss you!
Så var det kjøretime igjen. Den gikk bra. Etter det kom Catarina med oss hjem igjen. Vi har sett på TV og spist. Rolig søndag. Det er sånn det skal være!
I morgen er det en slags Thanksgiving dinner i teateravdelinga. Da inviteres alle elevene og deres familier til å nyte et thanksgiving meal, og så skal vi se varsitygruppas nye teaterstykke. Det heter "The Women of Lockerbie", og skal visst være veldig trist. Gleder meg til dette opplegget. God mat og teater. Fistpump!
-Birgit
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar